.:Ustø grunn:.

Det går ikke en dag uten at man tenker på fremtiden, og hva en burde få gjort.
Og når ting endelig ser meget bra ut, tar du deg selv i å endelig slappe av.
puste helt ut, lukke øynene og nyte det.
Men idet du åpner øynene oppdager du at du at du slappet av for lenge.

Og igjenn finner du deg selv streve og slite for å "fikse" fremtiden din.

Jeg hadde en trygg grunn, men sakte men sikkert med den ustø, og jeg mistet fotfestet mitt.
Jeg falt, og igjen finner jeg meg selv klatrende etter en trygg grunn.

Jeg sier ikke at jeg gir opp, eller er blitt tregere på å klatre.

Men jeg kan ikke la vær å spørre meg selv:
-hvorfor meg ?
-hva gjør jeg galt?
-Hvor mye mer må eg forandre meg?
-hvor lite skal jeg kreve?

blir jo feil å skylde på alle andre!
Men igjen, ting som har skjedd er tilfeldigheter, og er bare en ting som får meg til å stille spørsmålene, det er jo enkelt å greit at jeg er blitt dumpet igjen.

Har fremdeles litt stø grunn igjen; jobben!
Spar Svarstad, og heilt fantastisk! Jobben i seg selv er krevende og mye variasjon =)
Og de ansatte er fantastiske mennesker, alle forskjellige mennesker som er flinke til å ta vare på hverandre. Stor trives og elsker jobben =)

Nå finner jeg ikke på mer å skrive, så snakkes =)