Living Life

Jeg har en venn som ofte spør meg om råd, og jeg har alltid svar...
Men desverre hadde ikke jeg det når jeg hadde samme problemer.
Jeg har gjort mange feil de siste fire årene, spesielt de siste to.
Men den siste tiden, to måndene for å være nøykatig, har jeg tenkt mye, hatt en del problemer, og prøvd å finne meg selv.
Og det har jeg nå, har også endelig skjønt at det å vite hvem en er og være den en er. Ikke er samme ting.
Jeg har alltid trudd mennesker kan forandre seg, men at det tar tid.
Men å finne ut hvem man er , tar ikke nødvendig hvis tid, heller ikke å være den personen man vil være. Men det tar tid for andre å se det, og forstå at dette er den du vil og skal forbli.
Uten den støtten, er det vannskelig å forbli den nye deg.
I noen uker har jeg funnet ut hvem jeg er, og vært den personen. Men et stykke på veien, mistet jeg den personen igjenn. Fordi ingen så det, og de gangene noen så det, fikk jeg bare høre; det varer ikke lenge. Og det gjorde vondt, så jeg skled tilbake til den jeg misslikte.
Man er den man vil være, og jeg kjemper for å være den jeg vil være.
Jeg trur folk kan forandre seg, gjerne over natta.
Men det tar tid for andre å se det, og godta den "nye" personen.
Det tar tid å finne seg til rette i den nye "meg"

Men tiden går, jorden snurrer rundt, og livet mitt går fremover, en dag om gangen.
Jeg har endelig funnet ut hvem jeg virkelig vil være.
Og jeg er utrolig glad på mine vegne.