onsdag 21. januar 2009

Dumpet...

hun fulgte sitt hjerte
overså all frykt

jeg elsker deg var hans ord
hun tenkte, følte på sitt hjerte
hun elsket han også
hun tenkte, smakte på ordene
og sa elsker deg også

hun fulgte sitt hjerte
overså all frykt

du er eneste jenta for meg var hans ord
hennes hjerte dunket fortere
du er beste jenta i verden var hans ord
hun rødmet
du er ensete gutten for meg

hun fulgte sitt hjerte
overså all frykt

jeg har ikke tid til å være i et forhold var hans ord
jeg trur ikke jeg kan gi deg den oppmerksomheten du fortjener
jeg føler igrunn at jeg ikke er noe mer enn glad i deg
håper du finner noen som tar vare på deg.



Vell... kjærlighet, eksisterer det ?
gjør jo det, ellers hadde jeg ikke sitti her med et sønderknust hjerte...
men for meg og mitt hjerte, finnes det tre sjangere:
kortvarig.
sønderknusende .
falsk.

Ordet evig kommer jeg nok aldri til å finne i sammenheng med kjærlighet.
jeg kommer nok aldri til å finne en jeg vil dele livet mitt med.
en jeg kan få barn med, og vite at barnet mitt vil få en familie som holder sammen.
jeg har gitt bort mitt hjerte, og jeg har ikke fått det tilbake, føles ikke sånn i alle fall.

Har aldri følt meg så tom som nå.
personen som har knust mitt hjerte , og ikke for første gang den siste tiden.
håper jeg aldri vil prøve å kapre mitt hjerte igjenn
jeg håper jeg aldri lar mitt hjerte blir kapret av han igjenn

og mest av alt
jeg håper jeg slutter å elske den gutten
som er mer forvirret følelses messig en jeg noen gang har vært
som tenker mer med sitt hode enn med sitt hjerte
og som av den grunn, gjør seg selv til en kaldere person
for den gutten jeg lærte og elske for to år siden
eksisterer ikke lenger...
den gutten har jeg ikke sett det siste året...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar