Bedre sent, enn aldri!
Da har jeg endelig mulighet til å skrive litt i bloggen og stappe inn litt bilder!
Tenkte jeg skulle starte med oktober, da lille endelig kom til verden!
ca 00.00 den 17. oktober fikk jeg en rar plagsom følelse nederst i magen, fikk ikke sove, og fant etterhvert ut at de kom med ti minutter mellomrom. Tenkte det kunne være maserier, og prøvde å sove. Det gikk ikke, så da ble det litt TV titting, og senere en skype samtale med noen som også var våkne :)
i 04.00 tia begynte det å gjøre vondt, og syv minutter mellomrom. Jeg gikk i dusjen for å se om det hjalp, og det var bare grusomt, og følte meg bare værre. Så etter en telefonsamtale med fødeavdelingen ringte jeg Petter som var i Hamar. Siden jeg følte alt gikk bra, smertene var plagsomme og vonde, men jeg klarte meg fint og mente at dette kunne ta tid, så jeg sa til Petter at han hadde goood tid :) Dette var klokka 05.30.
litt over en time senre var smertene veldig vonde og det var to minutter mellom riene, jeg gikk og gikk, og begynte å føle at det kanskje var greit å ikke være alene noe mer. Jeg ringte Petter for å høre hvor langt han hadde kommet, og han var rett utenfor Oslo, i laang kø pga. to ulykker! Så han ble stressa stakkars. Jeg ringte så fødeavdelingen for å høre om jeg kunne komme inn, og de sa det var greit å ta en sjekk, men at jeg skulle forbrede meg på å bli sendt hjem hvis jeg ikke hadde åpning. Å skaffe seg kjøre viste seg å være en liten utfordring; min far var nesten i Drammen, min mor satt på bussen til tønsberg, Petter sto i kø.. Så da ringte jeg min søster Lena, som først trudde jeg tulla! så, etter mye venting, og min verste opplevelse av en biltur, ankom jeg sykehuset i Tønsberg, der mamma sto spent å ventet!
Ca. 09.00 fikk jeg en kjapp sjekk av en jordmor og en lærlig, jeg hadde 4.cm åpning og ble sendt rett på fødeavdelingen. Resten gikk utrolig fort, og må si jeg ikke husker alle detaljer fra det, annet enn store smerter og en kvalme. Etterhvert fikk jeg lystgass, som var rene frelselsen, spesielt når jeg i en time hadde konstante rier! selv med lystgassen var det VONDT! Når pressriene kom, var jeg i himmelen! endelig fikk jeg pauser, og de var ikke like vonde! Hodet satt fasti åpningen, fordi lille var breiskuldret, så jordmoren måtte dytte på skulderen hennes, og på andre forsøk var hun ute.
Timen etterpå ble for min del den mest plagsomme og forstyrrende delen av fødselsopplevelsen. Når Mathilde kom ut, fikk alle et rart utrykk, og stemningen i rommet endret seg. Siden lille ikke gråt, trudde jeg det var mnoe galt med henne. selv om alle prøvde å roe meg, ble jeg ikke rolig før jeg hørte lille gråte og fikk henne på brystet. Det førte lille nurket gjorde da, var å løfte hodet høyt opp, så meg inn i øynene og la seg ned igjen, da sa jeg til Petter at hun var en Mathilde, og han var enig :) Igjen legger jeg merke til den rare følelsen i rommet, og at det plutselig var ekstra mye mas rundt meg. Mathilde blir tatt vekk for å veies og måles, og jeg får endelig vite hvorfor de stresser så, jeg blør mye, og det stopper ikke. plutselig får jeg en sprøyte rett inn i låret, mens de prøver å koble til noe i hånden min, så enda enn sprøyte inn i låret før de endelig fikk koblet til en sånn greie i hånden min, og en sånn pose ting koblet til. Når blødningen endelig stanset, fikk jeg fire pyntesting, og streng beskjed om å få i meg mat, siden jeg ikke hadde spist siden kvelden før.
Så den 17.10.12 , klokken 13:39 ble lille Mathilde født.
Hun var 49 cm lang, og veide 3680gram.
Resten av sykehusoppholdet misslikte jeg.. Er ikke noe glad i sykehus og var veldig uheldig meg jordmora som passet på meg! Etter beskjed om at blodprosenten var på vei opp, og jeg klarte å "bevise" at jeg klarte å ta vare på Mathilde og få i hu nok mat dro vi endelig hjem etter to døgn, og det var godt!!
Vell hjemme slet jeg med en brystbetennelse som kom og gikk, melkesprengte bryster så Mathilde nesten ikke fikk spist! Men Mathilde var ei litta engel som sov, spiste og så rart på alle.
Vi fikk en dårlig nyhet når vi kom hjem fra sykehuset: vi måtte finne et nytt sted å bo, siden avløpsrøra ikke lenger var koblet sammen, og ikke kunne fikses uten alt for store kostnader. Pappa prøvde å finne mulige løsninger. inkludert muligheten for å leie noenn av de andre leilighetene hans, men det var ikke mulig. Så vi måtte finne noe så fort som mulig!
I tillegg hadde vi ikke råd til at Petter sku ta pappaperm, men sjefen hans var så utrolig snill, at han fikk en betalt uke fri! Etter det var jeg hos mamma i to uker, for å slippe å gå så mye alene med Mathilde, spesielt når jeg slet med brystbetennelse, og var mye sliten! Etter det var jheg hjemme for meg selv i ukedagene, men da var det plutselig september!
Høydepunkter i oktober:
- Fødselen
- Første "utflukt" med Mathilde; 4 dager gammel ble det kjøretur til Heum, siden mor hadde bursdag. der var det 26 mennesker som hilste og bærte på Mathilde, hun sov neste hele tia!
- Første trilletur og busstur; ikke varmt i oktober, men jeg fikk trilla en tur ned til Revetal jeg, men tok bussen hjem siden kroppen fortalte meg at den ikke orket bakkene opp igjen, spesielt ikke bekkenet!
